Har byttet bloggplattform, ny blogg: www.mybigfight.wordpress.com

Om litt over en time skal trene med miljøkontakt 2, jaja, overlever sikkert. Men jeg vil ikke trene i dag, orker ikke. Selv om jeg vet at jeg må. Jeg kom tilbake til avdelinga i går, etter å ha vært hjemme i helgen.

Miljøkontakten min skal også ringe til et sånt sted hvor jeg skal få litt arbeidstrening eller hvade kaller det, for å avtale ett besøk på onsdag! Det er jo bare to dager til! Det er ett sted med funksjonshemmede barn, så tror egentlig det kan bli litt fint å være der. Det høres hvertfall veldig bra ut. 

Denne uka kommer kanskje saksbehandleren som jeg hadde når jeg var her sist, på besøk. Jeg gleder meg helt sykt! Hun sluttet å jobbe her like etter at ettervernet tok slutt.

Tanker som spinner rundt i hodet. Tanker og følelser som blir til ett stort kaos innvendig. Jeg skal på oppfølgende familieråd i morgen, og det er omtrent det eneste jeg tenker på. Har ordnet det slik at jeg kan ta buss tilbake  til avdelinga da møtet er ferdig, og noen fra personale skal møte meg ved bussen da jeg kommer. Så det er i orden, heldigvis! Men alt det andre, som hvordan det kommer til å bli, om det kommer til å bli vanskelig for meg, om jeg kommer til å få angstanfall, og sånne ting, det vet jeg ikke. Det vet man vel egentlig ikke uansett hva man skal, men ja, jeg gruer meg, masse. 

Jeg er utrolig sliten nå, og vondt i hodet. Jeg har så utrolig mange følelser, vil egentlig bare gråte. I går var det noen fra persnale som sa til meg "Har det skjedd noe som gjør at du føler deg så mindre verdt?" Jeg svarte at jeg ikke kunne komme på noe da. Men i dag gikk det opp for meg. Det har skjedd noe som gjør at jegføler meg mindre verdt, og noe av det skjedde for under en halv time siden. Hvis det går ann å si det på den måten. Vil ikke gå så mye mer inn på akkurat det egentlig. 

Når alt bare er vanskelig, og tanker og følelser tar overhånd... 

Jeg vil skade meg, men nei, egentlig innerst inne så vil jeg ikke det. Jeg vil klare 5mnd skadefri med 3 sprekker, og for at jeg skal klare det så kan jeg ikke skade meg nå. 

Jeg vet jeg burde levere inn det jeg har som jeg kan skade meg med, og jeg vet det er det eneste rette og gjøre. Men noe i meg sier at jeg skal vente til i morgen, levere det i morgen. Hvorfor akkurat i morgen, det vet jeg ikke, men har det egentlig noe å si (?). Men uansett, jeg må levere det i dag, må levere det før jeg bruker det.

Jeg er tilbake på avdelingen etter en helg hjemme. Tok buss begge veier og begge gangene var det mange på bussen. Snakk om eksponeringstrening. Men jeg klarte det, og det er det viktigste. Helgen har vært helt ok, fram til i dag. Jeg skulle egentlig være med å feire bursdagen til søsteren min som var for en stund siden, med familien på pappa sin side. Men det gikk ikke så bra med pappa og meg. Jeg skulle jo bare ha det litt gøy, men han ble jo bare kjempe sint på meg! Og det er akkurat situasjoner som det som var med på å gjøre at jeg sluttet å være hos han. 

I morgen skal jeg ha samtale med saksbehandleren og psykiater/overlege her. Skal snakke om utskrivelse, om jeg får noe forlengelse her. Håper det! 

Sånn ellers så har jeg en del vaskelige tanker for tiden. Ene miljøkontakten min sa til meg på fredag "Du er veldig tyd når du har det vanskelig" Med det så mente han at det er veldig lett å se når jeg har det vanskelig. 

Jeg har for tiden litt vanskelige dager. Tankene går som regel til utskrivelse som ikke er så lenge til. Har ikke fått noen eksakt dato, men mest sannsynlig neste uke eller uken etter det. Problemet er bare det at jeg vil ikke skrives ut enda. Jeg vil være her lenger. Men min saksbehandler sier at je gikke får noen utsettelse. Likevel skal jeg teg ta det opp på behandlingsmøte i morgen, så får vi bare se hva som skjer. Har en ganske dårlig følelse av at jeg ikke får forlengelse. 

Jeg har faktisk akkuratt skrevet argumenter for å få være her lenger, som vi skal ta opp på møtet i morgen. Nå klarer jeg ikke tenkene på annet enn møtet. Jeg sa til saksbehandleren min når hun sa a t je gikke fikk forelngelse at "Men det går bra" og jeg fikk til svar at "Det sier du, jeg vet det at du sier at det går bra selv om det ikke gjør det". Men det å si at det går bra, er min måte å ikke falle sammen på. Jeg liksom skyver følelsene litt unna akkurat da, også slipper jeg til føelelsene senere når jeg er alene. 

Nå er jeg tilbake på avdelinga igjen, etter å ha vært hjemme siden fredag. Egentlig er det ganske godt og være her, det er trygt. Det skremmer meg at i neste uke så har jeg vært her en måned, for det er ca en måned jeg skal være her også. Noe som betyr at det er mulig at jeg blir skrevet ut neste uke, noe jeg egentlig ikke vil. Har nettopp snakket med ei som jobber her, og da nevnte jeg litt det. Men jeg vet ingen ting om hva som kommer til å skje. Spurte også om det var mulig at je gkunne være her helga som kommer, så hun sa hun skulle bringe det videre. 

Den siste tiden har jeg tenkt veldig mye at jeg er til bry, og etter noe som skedde i helgen, er de tankene enda sterkere. 

Jeg er ganske sårbar for tiden, er ingen ting som skal til for at jeg tar det til meg. Skadet meg i går, endte med en tur på legevakta med to fra personalet. Hvorfor det måtte være med to, skjønner jeg ikke helt, men kan tenke meg en grunn allikevel, uten om at je gvet helt sikkert. 

I dag var det fellesaktivitet som jeg var med på. Var ute hele tiden, og det var helt sykt kaldt! Jeg begynner også å bli passe lei av miljøkontakt 2. Skulle ikke gått ann å si så mye rart og mase så mye. 

I går fikk jeg en miljøkontakt 3. Nå er det snart eksponeringstrening for meg (er vel egentlig om omtrent en times tid), skal gå på ett senter her og kjøpe noe. Gruer meg, heldigvis har jeg med en fra personalet. 

I morgen drar jeg hjem på perm. Skal feire søsteren min som blir 14 år i dag <3 Hun skal forresten til EM i cheerleading i sommer. 

OBS: Innlegget er skrevet i sinne

Åååhhh!! Jeg klarer ikke den ene kontakten min lenger! Jeg har vært her i fire dager, og allerede takler jeg ikke lenger kontakten min. De som jobber her, sier det er viktig at jeg sier ifra om det er noe jeg ikke vil eller har lyst til, og dem vet at jeg synes det er vanskelig å si ifra om det. Men i dag sa jeg faktisk fra at jeg ikke hadde så lyst til å gå tur til en sånn kunst-greie her, men da fortsatte kontakten min bare å mase. 

Hun snakker også om en annen ungdom her, til andre ungdommer, og sier ting hun ikke skal si, med tanke på taushetspliktet!

I morgen blir jeg lagt inn på BUP døgn. Skal være der i 11-tiden, og tanten min skal kjøre meg. Jeg har vært der en gang før, så jeg vet hvordan det er der, regler, døgnrytmeplan og sånn. Jeg får faktisk det samme rommet som det jeg hadde sist gang jeg var der.

Det går ikke så bra for tiden. Jeg var med søskenbarnet mitt og tanten min og handlet i dag, og var helt utslitt når jeg kom hjem. I morgen skal jeg på møte (samarbeidsmøte tror jeg). Onsdag neste uke, legges jeg inn på BUP døgn for en måneds-tid, så møtet i morgen skal handle mest om mål for oppholdet og sånt tror jeg. 

Jeg har ikke ord for tiden...

Tenkte jeg skulle begynne å blogge litt igjen. Vet ikke hvor mye jeg kommer til å blogge, men jeg skal da blogge litt.